Som lege etterlyser jeg en endring for lipødem-pasienter.
Dette er et leserinnlegg som først stod på trykk i Bergens Tidende i desember 2023.
FOTO: PRIVAT
Før jul kunne vi i BT lese om Karen, som fikk et nytt og bedre liv etter å ha operert bort 14 liter smertefullt fettvev fra beina. Dette kostet henne 200.000 – fra egen lomme. Og Karen er ikke alene. Hvert år betaler hundrevis av norske kvinner for egne operasjoner.
Den manglende støtten til lipødem-relatert helsehjelp er nok et eksempel på nedprioritert kvinnehelse. Som kirurg møter jeg denne problemstillingen på daglig basis.
Norsk lymfødem- og lipødemforbund (NLLF) anslår at mellom 20.000 og 40.000 kvinner i Norge har sykdommen. Nå spør jeg politikerne direkte: Når skal dere ta de mange tusen kvinnene som lever med disse plagene på alvor?
I løpet av et år gjennomfører klinikken jeg jobber ved mellom 150–200 årlige operasjoner for lipødem. I tillegg tar rundt 100 nye pasienter kontakt med oss angående sykdommen hvert eneste år. Disse tallene forteller oss om omfanget bare her på Vestlandet.
Pasientene har flere fellestrekk: De er kvinner, og de fleste av dem har levd med plager i flere tiår. De har gjerne vært utredet av mange forskjellige leger før de fikk riktig diagnose. De er lei av kroniske smerter som tar fra dem både energi og muligheter i hverdagen.
Når de kontakter oss, er det ofte som et resultat av å ha blitt avvist av det offentlige. De får beskjed om å spise sunnere og trene mer. Men lipødemfett er terapiresistent, og kan derfor ikke slankes eller trenes bort.
Fordi lipødem er en sykdom tilknyttet fettvev i kroppen, blir den ofte avfeid som et kosmetisk problem. Men faktum er at mennesker som lever med lipødem ofte har store smerter og innskrenket livskvalitet som et resultat av sykdommen.
De opplever ofte spenningssmerter og kuldefølelse i huden, økt vektbelastning og redusert mobilitet. I tillegg utvikler mange en feilstilling i beina, noe som fører til tidlig slitasje av ankel-, kne- og hofteledd. De melder også ofte om at de sliter med å finne klær og sko som passer, og at det lett oppstår blåmerker, sår og eksem i huden.
Mange blir helt eller delvis uføre. Når vi vet at de fleste av de som får behandling blir smertefrie og kommer seg tilbake i jobb kort tid etter operasjon, er dette et tankekors. Kvinner har høyere sykefravær enn menn, og kvinner som ikke blir prioritert eller behandlet, koster samfunnet mye penger.
Derfor spør jeg: Når vi ser at denne behandlingen gir så tydelige resultater, og at pasientene som regel får tilbake en normal helsetilstand etterpå – hvorfor får de ikke operasjonen dekket?
Flertallet som kommer til oss, vil opereres fordi de ikke lenger vil lide med smerter. Her vil jeg understreke at det som går igjen er smerte som behandlingsgrunn, ikke estetiske årsaker.
Mange av pasientene vi er i kontakt med, har også levd med sykdommen i flere år, uten å vite om at lipødem faktisk er en sykdom og at det finnes både kirurgiske og ikke-kirurgiske behandlinger som kan hjelpe dem til et bedre liv.
I tillegg stiller jeg spørsmål ved hvorfor vi ikke har mer tilgjengelig informasjon og forskning på området.
Pasientene som lider av lipødem, trenger ikke den store tilleggsbelastningen det er å skulle argumentere for å bli trodd og forstått. Man kan spørre seg om beslutningstakerne selv har for lite kunnskap på området?
Det offentlige burde betale for behandling av lipødem. Som lege, etterlyser jeg en endring. Kvinnehelse burde prioriteres mer. Les mer om lipødem her.
Les saken i Bergens Tidende